Slik bruker du EPD-er i bygget

Miljøvaredeklarasjoner (EPD-er) er et viktig verktøy for rådgivere og byggherrer som vil vite miljøpåvirkningen fra de ulike materialene i bygget. Her kan du lese hvordan du bruker EPD-er, og hvorfor vi i Troldtekt har fokus på full åpenhet i våre EPD-er.

EPD står for Environmental Product Declaration. Det er et verktøy for fagfolk i byggebransjen som har behov for å kjenne til miljøpåvirkningen fra de ulike byggematerialene.

Vi i Troldtekt har fått utarbeidet og tredjepartverifisert produktspesifikke EPD-er i henhold til EN 15804+A1, som du finner på denne siden.

De nåværende versjonene er gyldige til 2026, men allerede innen utgangen av 2024 forventer vi å lansere nye EPD-er som er utarbeidet i henhold til den nyere standarden EN 15804+A2.

EPD-er gjør det mulig å ta informerte valg

EPD-ens styrke ligger i at den gjør det mulig for rådgiveren eller byggherren å vurdere ulike byggematerialers miljøpåvirkning – og treffe informerte valg på bakgrunn av de ulike dataene i EPD-ene.

Det er produsenten av byggematerialet som får utarbeidet EPD-en. Deklarasjonen hviler på en grundig livssyklusanalyse, som i Troldtekts tilfelle er utarbeidet av LCA-konsulent M.Sc. Stefan E. Danielsson. Tyske Institut Bauen und Umwelt e.V. (IBU) har utgitt Troldtekts EPD-er, som er tredjepartverifisert av en av verifikatorene tilknyttet IBU. Dermed har vi to ulike eksterne parter som henholdsvis utarbeider og verifiserer våre EPD-er, noe som skal bidra til høyest mulig troverdighet og validitet.   

 

Kan importeres i LCAbyg

Via den gjensidige anerkjennelsesavtalen mellom IBU og EPD-Danmark er Troldtekts EPD-er også utgitt hos EPD Danmark. Her er EPD-ene dessuten tilgjengelige i et format som kan importeres direkte i det digitale verktøyet i LCAbyg. Det er bare å klikke på ikonet for LCAbyg ved siden av de enkelte EPD-ene.

I praksis betyr det at arkitekter og andre rådgivere kan legge inn en gitt mengde Troldtekt akustikkplater i en samlet livssyklusberegning av en bygnings miljøpåvirkning. Det digitale formatet sparer tid som ellers ville bli brukt til manuell inntasting, og minimerer risikoen for feil.

Et viktig verktøy når bygget skal sertifiseres

Etterspørselen etter sertifiserte bygg er økende, noe som blant annet ses av antall bygninger som oppnår sertifisering i henhold til for eksempel DGNB, LEED, BREEAM eller WELL. Her spiller EPD-er en viktig rolle. EPD-er dokumenterer miljøpåvirkningen bak de enkelte byggematerialene og er derfor med på å danne grunnlag for livssyklusvurderingen av hele bygningen.

I Danmark er det i Bygningsreglementet fastsatt en øvre grense for CO2-påvirkningen per kvadratmeter per år i nye bygninger. Produktspesifikke EPD-er spiller også en sentral rolle når det gjelder å dokumentere CO2-påvirkningen.   

Gir full oversikt over miljøpåvirkninger

En produktspesifikk EPD viser et bestemt byggemateriales totale utslipp og ressursforbruk i fasene av materialets levetid som dekkes av EPD-en. Dette er blant annet:

  • CO2-utslipp
  • Energiforbruk
  • Vannforbruk
  • Avfallsgenerering

I tillegg gir EPD-en for eksempel også informasjon om byggematerialets bidrag til nedbrytning av ozonlaget, smog og forsuring.

Ikke alle EPD-er sier like mye

Selv om alle EPD-er tar utgangspunkt i analysen av byggematerialets livssyklus, er det ikke alle EPD-er som inneholder informasjon om miljøpåvirkningen gjennom hele materialets levetid. Tidligere var det et krav at EPD-en skulle inneholde data om miljøpåvirkningen i materialets tidlige faser: utvinning av råmaterialer, produksjon av materialet og transport til byggeplassen. Men de senere fasene – inkludert byggematerialets miljøpåvirkning i bruksfasen, samt når bygget skal rives – ble ikke dokumentert i mange EPD-er.

Etter oktober 2022 skal nye EPD-er også gi informasjon om hvordan byggematerialet påvirker miljøet etter endt bruk. Derfor blir nye EPD-er i dag utarbeidet i henhold til standarden EN 15804+A2. Troldtekts produktspesifikke EPD-er er utarbeidet før oktober 2022m i henhold til standarden EN 15804+A1 med en levetid på fem år. For å være i forkant og sikre størst mulig åpenhet inneholder EPD-ene imidlertid også en rekke data om bruks- og avhendingsfasene. Innen utgangen av 2024 vil Troldtekt etter planen lansere nye EPD-er som er utarbeidet i henhold til den nye standarden.

 

Sammenlign de samme fasene

De fem livssyklusfasene det kan opplyses om i en EPD, fremgår av figuren nedenfor. Hver av disse har en rekke underfaser. Fase A1–A3 og C1–C4 og D er obligatoriske i de danske byggeforskriftene. Slik det også fremgår, har vi i Troldtekt inkludert flere faser. Et byggemateriale kan få større miljøpåvirkning i beregningene jo flere faser det opplyses om i EPD-en. Derfor er det svært viktig å sammenligne de samme fasene på tvers av byggematerialer.

Det er også relevant å vurdere om det er behov for etterbehandling etter montering av materialet, som ikke er inkludert i livssyklusanalysen. Troldtekt akustikkplater leveres malt eller umalt, og krever verken maling eller sparkling etter monteringen. Derfor skjer det ingen ytterligere miljøpåvirkning når platene er montert.

I Troldtekts EPD-er inngår fasene A1–A3, A4–A5, B1, C1–C2, C4 og D (MND = Measurements not declared og MNR = Measurements not required).

Det er viktig at man vurderer ut fra de samme fasene ved sammenligning mellom flere produkter.

Hvordan skal tabellene i EPD-en leses?

Tabellene med resultater fra livssyklusanalysen er et sentralt element i EPD-ene. Her utregnes materialenes påvirkning i de ulike livssyklusfasene med ulike enheter, avhengig av om man ser på CO2-påvirkning, forsuring, energiforbruk eller noe annet.

  • Kolonne 1 i tabellene viser hva tallene uttrykker. Et eksempel er GWP, som står for Global Warming Potential. Forkortelsene er forklart under hver tabell.
  • Kolonne 2 viser hvilken enhet tallene er angitt i. For GWP er enheten "kg CO2-Eq.", som står for karbondioksidekvivalent per kvadratmeter av byggematerialet. I tallet inngår alle drivhusgasser, og deres ulike miljøpåvirkninger omregnes til én sammenlignbar (ekvivalent) verdi.
  • Av de øvrige kolonnene fremgår det hvilken av byggematerialets livssyklusfaser verdien sier noe om.

Tallverdiene i tabellene er uttrykt med vitenskapelige tall. Det betyr at hvis det står E+, må det settes nuller etter tallet, og hvis det står E-, må det settes nuller før tallet (desimaltall). Og endelig betyr E+0 at tallet foran er den reelle verdien. Her demonstrert i tre eksempler:

  • 6,77E-1 tilsvarer 0,677 (GWP i A1–A3)
  • 4,50E+1 tilsvarer verdien 45 (ADPF i A1–A3)
  • 8,18E+0 tilsvarer verdien 8,18 (GWP i C4)

Tre og sement i EPD-enes CO2-regnskap

EPD-ene er altså et godt verktøy for å få oversikt over miljøpåvirkningen i de ulike fasene av byggematerialets levetid. I Troldtekt akustikkplater er råvarene tre fra danske skoger og sement utvunnet under jordoverflaten i Danmark. Mens sementproduksjonen slipper ut en del CO2, trekker treet markant i motsatt retning fordi det binder karbondioksid under veksten. Samtidig betyr sementinnholdet i Troldtekt-platene at de tar opp CO2 i bruksfasen via den kjemiske prosessen karbonatisering. CO2 lagres i akustikkplatene frem til bygget skal rives.

Summen av tre og sement gir Troldtekt en relativt lav CO2-påvirkning i råvarefasen, og siden vi i produksjonen stort sett bare bruker CO2-nøytrale energiformer (vindkraft og biobrensel fra egen kjele), er den totale CO2-påvirkningen i fasene A1–A3 lav.

Forbrenning vekter i CO2-regnskapet

Troldtekt har sin produksjon og sitt hovedmarked i Danmark, der forbrenning er det offisielle avfallsscenarioet for trebetong. Derfor angir vi forbrenning under kassering i våre EPD-er. I forbindelse med forbrenningen frigjøres lagret CO2 fra treet. Det betyr at størstedelen av akustikkplatenes CO2 -utslipp stammer fra fase C4, som dekker endt levetid.

Som en del av Troldtekts arbeid med Cradle to Cradle-prinsippene er det flere modeller for å la akustikkplatene inngå i nye kretsløp og få én eller flere ekstra livssykluser.  Etter planen vil de sirkulære tiltakene redusere CO2-påvirkningen ved kassering og dermed gi lavere utslipp i C4-fasen.

Du kan lese om de ulike sirkulære tiltakene her.

Programoperatørene som håndterer EPD-utgivelsene, krever at data i fase C4 beregnes ut fra gjeldende kasseringsmetoder. I praksis betyr det at C4-fasen er beregnet ut fra måten de opptil 50–80 år gamle trebetongplatene vanligvis kasseres på i dag (forbrenning), ikke den måten en ny Troldtekt akustikkplate forventes å gjenvunnes på om 50–80 år.

Grafene viser CO2-påvirkningen fra Troldtekt akustikkplater i de ulike livssyklusfasene.

I bruksfasen (fase B1) er CO2-utslippet negativt, fordi Troldtekt akustikkplater tar opp CO2 via den kjemiske prosessen karbonatisering.

Gjenvinningspotensialet i (fase D) gir også et negativt CO2-utslipp for Troldtekt, fordi energien fra forbrenning reduserer behovet for energi fra fossilt brensel.

Den totale CO2-påvirkningen gjennom hele produktets livssyklus er imidlertid positivt, fordi vi må deklarere forbrenning som et avhendingsscenario (C4).

Vær oppmerksom når du sammenligner

Når du som fagperson i byggebransjen sammenligner EPD-er som beskriver byggematerialets miljøpåvirkning etter endt levetid, må du sammenligne med det rette grunnlaget. Noen materialprodusenter (inkludert Troldtekt) angir forbrenning som kasseringsmetode, mens andre valgt å angi deponering – dvs. at avfallet graves ned.

I Danmark har vi ikke tradisjon for deponering, som regnes som den miljømessig dårligste løsningen og hvor avfallet ikke utnyttes i det hele tatt. Dessuten vil biogene materialer (som tre) råtne ved deponering, noe som avgir metan – en betydelig mer skadelig drivhusgass enn CO2. Likevel kan denne metoden i EPD-er i henhold til standarden EN 15804+A1 fremstå som fornuftig, fordi utslipp av drivhusgasser ved deponering ikke må deklareres. Det må derimot utslippene i henhold til den nyere standarden, EN 15804+A2.

Se etter produktspesifikke EPD-er

Ovenfor har vi beskrevet den såkalte produktspesifikke EPD-en – altså deklarasjonen som beskriver hvordan et spesifikt byggemateriale påvirker miljøet.

Men hvis det ikke finnes en EPD for byggematerialet man vil bruke, kan man enten velge en såkalt bransje-EPD eller beregne med generelle data fra databasen ökobau.dat.

En bransje-EPD viser et gjennomsnitt for hvordan byggematerialer i en bestemt bransje vanligvis påvirker miljøet. Det kan for eksempel være en bransje-EPD for betongelementer, vinduer, konstruksjonstre, tegl/murstein eller lignende. Innen trebetongprodukter finnes det ingen bransje-EPD.

Om mulig bør du alltid velge produktspesifikke EPD-er, for de gir de mest nøyaktige dataene. 

>> Last ned Troldtekts EPD-er