Bærekraftsmålene skal ses som byggebransjens strategiske kompass

ESG, rapporteringskrav og annen lovgivning setter rammene for byggebransjen, men FNs 17 bærekraftsmål bør angi retningen. Det mener Sara Krüger Falk, direktør i UN Global Compact Network Denmark.

10 år etter lanseringen av målene gjør hun opp status og oppfordrer aktører i byggebransjen til å bruke målene som et strategisk verktøy til å skape innovasjon, forretninger og felles løsninger.

Hvordan navigerer man som aktør i byggebransjen i en tid der kravene til bærekraft, dokumentasjon og rapportering øker år for år?

Mens ESG og lovgivning setter stadig større preg på byggeprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, risikerer de langsiktige ambisjonene å drukne i regneark og samsvar. FNs 17 bærekraftsmål, som har 10-årsjubileum i 2025, kan spille en viktig rolle som strategisk kompass. Det mener Sara Krüger Falk, direktør i UN Global Compact Network Denmark og tidligere leder for 2030-panelet.

- Det har vært en tendens i noen bedrifter til å si at bærekraftsmålene ikke lenger er så relevante fordi ESG og lovgivning har tatt over. Det er jeg helt uenig i, sier Sara Krüger Falk og utdyper:

- Bærekraftsmålene er en aspirasjon mot den verden vi gjerne vil ha. ESG er den konkrete dokumentasjonen på hvordan vi kommer dit.

Ifølge Sara Krüger Falk er ESG med andre ord en måte å dokumentere hvordan man som selskap handler ut fra bærekraftsmålene. Og mens ESG handler om dokumentasjon og måling, handler FNs bærekraftsmål om retning og ambisjon i et større perspektiv.

Sirkulær økonomi er byggebransjens akilleshæl

Som leder for 2030-panelet frem til april 2025 har Sara Krüger Falk vært med på å utforme panelets rapport om bærekraftsmål for 2024/2025. Her står det klart at selv Danmark, som samlet sett tar bronse i den internasjonale SDG Index, fortsatt har store utfordringer. Det gjelder spesielt når det kommer til bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Danmark er det 11. mest forbrukende landet i verden, og hvis alle levde som den gjennomsnittlige dansken, ville det kreve 4,7 jordkloder for å støtte hele verdens forbruk. Bare byggebransjen alene står for 31 prosent av det totale materialforbruket i Danmark, og bare 4 prosent av ressursene som brukes i Danmark – på tvers av industrier – er gjenvunnet. Det er altså mye å hente ved å tenke sirkulært, mener Sara Krüger Falk:

- Det er et enormt potensial i den sirkulære økonomien som vi ikke utnytter i dag. Vi resirkulerer bare fire prosent av materialene vi bruker. Det er et skremmende lavt tall for et land som anser seg selv som et av de ledende innen bærekraft, sier hun og fortsetter:

- Vi er blant de mest ressurskrevende landene i verden, men vi er også enormt innovative. Hvis ikke vi i Danmark, med vår tekniske ekspertise og velutdannede arbeidsstyrke, kan knekke koden til sirkulær økonomi, hvem kan da gjøre det?

Her peker Sara Krüger Falk spesielt på de danske produksjonsbedriftene som potensielle pionerer. Med sin innovative arbeidsstyrke har bedriftene muligheten til å gå foran – og det handler ikke om store skritt. Selv små bevegelser kan gi store rykk.

- Jeg er overbevist om at de selskapene som forstår fremtiden vi ser inn i, kommer til å klare seg bedre. De som forstår å bruke innovasjonsevnen sin til å samarbeide og finne nye løsninger som kan redusere avtrykket deres, og som virkelig vurderer hvordan de påvirker omgivelsene i en positiv retning, sier hun.

 

Det begynner med helhetstenkning og samarbeid

Hvis byggebransjen og leverandørene for alvor skal bevege seg fremover, krever det at bærekraftstiltak ikke lenger betraktes som et tillegg, men som en integrert del av kjernevirksomheten og prosjektgjennomføringen. Og den prosessen starter allerede i anbudsfasen.

- Vi ser igjen og igjen at det arbeides i siloer. Byggherren har ett budsjett, driften et annet, og rådgiverne blir ofte først involvert for sent. Resultatet er at de løsningene som kan skape verdi på lang sikt blir valgt bort altfor tidlig, sier Sara Krüger Falk.

Hun peker på at mange aktører gjerne vil prioritere bærekraft, men at rammene gjør det vanskelig. Derfor er helhetstenkning og samarbeid på tvers av verdikjeden helt avgjørende. Ikke minst i et felt som sirkulær økonomi, der verdien først for alvor utløses når flere ledd henger sammen.

- Det er enormt viktig med anbud som tenker miljøriktig og helhetlig – og at de som tenker ut de nye løsningene også har det i tankene fra starten av. Det skal være normen å etterspørre riktig dokumentasjon og våge å ta en tidlig dialog om for eksempel totaløkonomi, avfallssortering, materialvalg og fleksibilitet, sier hun og legger til:

- Vi skal bort fra tankegangen om at bærekraftstiltak er en ekstrakostnad. Ofte handler det bare om å gjøre ting litt smartere – og mer sammen.

 

Bærekraftsmålene som veivisere for fremtidens byggebransje

Ifølge Sara Krüger Falk er det en misforståelse når bærekraftsmålene reduseres til kommunikasjon eller CSR. De er tvert imot et strategisk verktøy for å forstå hvor samfunnet beveger seg og hva som kommer til å påvirke markedet, reguleringen og kundenes forventninger.

- Bærekraftsmålene hjelper oss med å se hvor samfunnets utfordringer og forretningsmuligheter møtes. Og hvis man vil være en relevant aktør i byggebransjen i 2030, er det lurt å navigere etter dem.

Derfor handler det ikke om å velge bærekraftsmålene fremfor ESG og lovgivning, men om å bruke dem som rammeverk for innovasjon, samarbeid og konkrete handlinger. For byggebransjen har ikke bare potensial til å redusere avtrykk. Den har også mulighet til å skape løsninger som styrker helse, trivsel, sirkulær ressursutnyttelse og sosialt ansvar.

- Hvis du forstår fremtiden vi beveger oss mot og tør å handle deretter, så står du sterkere. Også forretningsmessig, avslutter Sara Krüger Falk.

Hva er FNs bærekraftsmål?

  • I 2015 vedtok alle FNs 193 medlemsland 17 mål og en felles målsetning frem mot 2030.
  • Målene spenner fra utrydding av fattigdom og sult til klimatiltak, biologisk mangfold og ansvarlig forbruk.
  • Formålet er å skape en felles global agenda med fokus på både sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.
  • Målene er ikke lovgivning, men retningsgivende veivisere for verdens omstilling mot bærekraft.

Troldtekt og bærekraftsmålene

·   Troldtekt anerkjenner alle 17 bærekraftsmålene, men vi har valgt å fokusere på fire mål som virksomheten og aktivitetene våre spesielt kan være med på å støtte:

Mål 3: God helse og livskvalitet

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Mål 15: Livet på land

Mål 17: Samarbeid for å nå målene

Troldtekt har dessuten siden 2010 vært tilsluttet FN Global Compact, som er verdens største frivillige initiativ for bedrifters arbeid med ansvarlighet.

Les mer om det konkrete arbeidet vårt med bærekraftsmålene