Troldtekts aktuelle EPD-er dokumenterer blant annet CO₂e-avtrykket – Global Warming Potential (GWP) – i akustikkplatenes livssyklus. EPD-ene er utgitt av EPD-Danmark i 2025 og 2026. De er utarbeidet i henhold til standarden EN15804:2012+A2:2019.
EPD-ene omfatter tre basisplater som er basert på våre tre ulike bindemidler:
Bindemidlene Troldtekt LEC og FUTURECEM har et lavere CO₂e-avtrykk enn tradisjonell hvit sement. LEC står for Lower Embodied Carbon, og du oppnår det laveste avtrykket ved å velge Troldtekt akustikk med LEC.
Her kan du se miljøavtrykket for de tre basisvariantene av umalte Troldtekt akustikkplater. Du kan også se hvilke livssyklusfaser vi regner med.
Ikke alle faser er obligatoriske å deklarere i alle markeder. Siden vi forhandler Troldtekt i en rekke markeder og ønsker full åpenhet rundt produktenes avtrykk, har vi tatt med og vist alle fasene.
En EPD gjør det mulig for deg som arkitekt, entreprenør eller byggherre å vurdere miljøpåvirkningen av ulike byggematerialer, inkludert Global Warming Potential (GWP), som viser materialets CO2e-avtrykk. Med utgangspunkt i de ulike dataene i EPD-ene kan du sammenligne fordeler og ulemper ved de ulike byggematerialene på et informert grunnlag.
Produktspesifikke EPD-er spiller en sentral rolle når du skal dokumentere CO2e-avtrykket. I Troldtekts EPD-er er CO2e-avtrykket angitt som en totalverdi målt over en levetid på 50 år.
Det er flere ting du må være oppmerksom på når du sammenligner EPD-er for produkter. Her er fire av de viktigste:
I 2021 kom det et krav om å utarbeide EPD-er i henhold til standarden EN15804+A2. Husk imidlertid at EPD-er vanligvis gjelder i fem år, så frem til midten av 2027 kan du fortsatt finne finne EPD-er som er utarbeidet i henhold til den forrige standarden, EN15804+A1.
Produsenter kan ha ulike EPD-er for ulike produkter, og nye produktoppdateringer er kanskje ikke inkludert i EPD-en.
Det er viktig å sammenligne de samme fasene i produktenes livssyklus når du ser på data. Husk at EPD-er utarbeidet i henhold til den gamle standarden (EN15804+A1) kan inneholde færre faser enn de nyere EPD-ene (EN15804+A2). Dette kan gjøre det vanskelig å sammenligne data. EPD-er basert på EN15804:2013 kan heller ikke sammenlignes direkte med EPD-er basert på EN15804:2012+A2:2019 på grunn av oppdaterte beregningsmetoder.
Den såkalte «declared unit» i EPD-er kan variere. Troldtekt bruker kvadratmeter som enhet, slik at det er enkelt å beregne avtrykket ut fra himlingens totale areal. I andre EPD-er kan data være angitt etter for eksempel produktenes vekt.
Produktspesifikke EPD-er som Troldtekt tilbyr, beskriver hvordan et spesifikt byggemateriale påvirker miljøet. Men hvis det ikke finnes en EPD for akkurat det byggematerialet du vil bruke, kan du enten velge en såkalt bransje-EPD basert på gjennomsnittet for en type byggematerialer eller bruke generelle data fra en database.
Om mulig bør du alltid velge produktspesifikke EPD-er, for de gir de mest nøyaktige dataene.
Det er som regel produsenten av byggematerialet som utarbeider EPD-en. Deklarasjonen bygger på en omfattende livssyklusanalyse, som i Troldtekts tilfelle er utarbeidet av den eksterne LCA-konsulenten M.Sc. Stefan E. Danielsson.
Den danske organisasjonen EPD-Danmark har utgitt Troldtekts EPD-er, som er tredjepartsverifisert av en av de uavhengige kontrollørene som er tilknyttet EPD-Danmark. Dermed har vi to ulike eksterne parter som utarbeider og verifiserer EPD-ene våre.
Som rådgiver eller utfører kan du legge inn en gitt mengde Troldtekt akustikkplater i en samlet digital livssyklusberegning av en bygnings miljøavtrykk. Det digitale formatet sparer tid som ellers ville bli brukt til manuell inntasting, og minimerer dessuten risikoen for feil.
Hos EPD-Danmark er EPD-ene tilgjengelige i et format som kan importeres direkte i det digitale verktøyet i LCAbyg.
Tabellene med resultater fra livssyklusanalysen er et sentralt element i EPD-ene. Her utregnes produktenes avtrykk i de ulike livssyklusfasene med ulike enheter, avhengig av om man ser på CO2e-avtrykk, forsuring, energiforbruk eller annet.
Kolonne 1 i tabellene viser hva tallene uttrykker. Et eksempel er GWP, som står for Global Warming Potential. Forkortelsene er forklart under hver tabell.
Kolonne 2 viser hvilken enhet tallene er angitt i. For GWP er enheten «kg CO2-Eq.», som står for karbondioksidekvivalent per deklarert enhet av byggematerialet. I tallet inngår alle drivhusgasser, og deres ulike miljøavtrykk omregnes til én sammenlignbar (ekvivalent) verdi.
De andre kolonnene viser hvilken av byggematerialets livssyklusfaser verdien sier noe om. Tallverdiene i tabellene er ofte uttrykt med vitenskapelige tall. Det betyr at hvis det står E+, må det settes nuller etter tallet, og hvis det står E-, må det settes nuller før tallet (desimaltall). Og endelig betyr E+0 at tallet foran er den reelle verdien. Her vist i tre eksempler:
EPD-ene er et godt verktøy for å få oversikt over miljøpåvirkningen i de ulike fasene av byggematerialets levetid – men fasene må alltid ses i sammenheng. Blant annet skal summen av såkalt biogen CO2e alltid være null i en EPD. Det vil si at CO2e som lagres i produktet i én fase, må frigjøres igjen i en senere fase (metoden kalles -1/+1).
Biogen CO2e dekker karbondioksidet som inngår i det biologiske karbonkretsløpet og lagres i biobaserte råvarer som tre. Omvendt stammer fossil CO2e fra olje, kull og gass.
La oss bruke Troldtekt som eksempel:
> I Troldtekt akustikkplater er råvarene tre og sement. Mens sementproduksjonen slipper ut en del CO2e, gjør treet det motsatte fordi treet binder karbondioksid mens det vokser. Det er biogen CO2e.
> Summen av tre og sement gir Troldtekt et lavt CO2e-avtrykk i råvarefasen, og siden vi i produksjonen stort sett bare bruker CO2e-nøytrale energiformer (vindkraft og biobrensel fra egen kjel), er det totale CO2e-avtrykket i produksjonsfasene A1-A3 under null.
> Den biogene CO2e frigjøres imidlertid fra treet igjen etter endt levetid, og fasene C3/C4 har derfor et CO2e-avtrykk i pluss. Totalt sett er råvaren tre dermed CO2e-nøytral i livssyklusberegningen.
Det er stor forskjell på de nasjonale reglene, og det er viktig at du setter deg inn i reglene i markedet der du bygger. I noen land – for eksempel Danmark – er det fastsatt en øvre grense for CO2e-avtrykket fra nye bygninger. Grensene kan være annerledes eller finnes ikke i andre markeder.
Når du beregner livssyklusanalysen (LCA) for en bygning i henhold til nasjonale regler, må du også være oppmerksom på hvilke EPD-faser du kan ta hensyn til. Vanligvis kan ikke fase D inngå i LCA-beregningen.
Du må dessuten være oppmerksom på at det i noen land er praksis å beregne bygningens totale CO2e-avtrykk per kvadratmeter målt over 50 år, mens det i andre land er praksis å regne om til et årlig CO2e-avtrykk per kvadratmeter. Avtrykket for Troldtekt-plater er i EPD-ene angitt over 50 år og skal dermed deles på 50 når du regner om til et årlig avtrykk per kvadratmeter.
Det finnes også markeder der den biogene CO2e holdes helt utenfor LCA-beregningen. Det gjelder for eksempel i Norge og Sverige. I stedet for å bruke metoden -1/+1, som er beskrevet i punktet ovenfor, gjelder her prinsippet 0/0. Det totale livssyklusavtrykket for en Troldtekt-plate forblir netto uansett hvilken av de to metodene du bruker, men det vil variere i de enkelte fasene.